Time has fallen asleep in the afternoon sunhine – Mette Edvardsen

  • Document Photography - Sydney Biennale

En gruppe utøvere har lært seg en bok utenat. Sammen danner de en samling bestående av levende bøker. Bøkene tilbringer sin tid i et bibliotek, sitter i stoler, går omkring, snakker sammen, ser ut av vinduet, leser i (papir)bøker fra hyllene, klare til å bli konsultert av en besøkende. Bibliotekets besøkende velger en bok de vil lese, og boken tar leseren sin med til en plass eller et sted i biblioteket, i kafeen, eller en spasertur ute, mens de resiterer sitt innhold (eller mulige tolkninger).

Ideen til dette ’biblioteket av levende bøker’ kommer fra science-fiction romanen Fahrenheit 451 (Ray Bradbury, 1953). Det er en framtidsvisjon over et samfunn der bøker er forbudte fordi de ansees som farlige, et samfunn hvor lykke skal oppnås i fravær av kunnskap og kritisk tenkning. Tallet 451 viser til temperaturen når papir begynner å brenne. Ettersom bøker er forbudte i dette samfunnet, oppstår en undergrunnsbevegelse av mennesker som lærer seg bøker utenat for å kunne bevare disse for fremtiden.

Books are read to remember and written to forget – bøker blir lest for for å minnes og skrevet for å glemme. Å lære en bok utenat eller mer poetisk, ’to learn a book by heart’, er samtidig en gjenskriving av den boken. I prosessen av å lære utenat vil leseren for et øyeblikk tre inn i rollen som forfatteren (den som skriver), eller rettere sagt han/ hun blir boken. Kanskje står evnen til å lære en hel bok utenat i forhold til hvilken bok du velger, tiden du investerer og kanskje dine ferdigheter? Men uansett hvor mye eller vel du lærer noe utenat så må du allikevel fortsette å praktisere (gjøre det) ellers vil du glemme det igjen. Kanskje når du kommer til slutten av boken har du allerede glemt begynnelsen? Det å lære en bok utenat er en kontinuerlig aktivitet, det fins ikke noe endelig resultat å oppnå. Praksisen å lære utenat er en kontinuerlig prosess av å minnes og å glemme.

 

Bøker på Norsk:

Sataniske Vers av Salman Rushdie
Pianolærerinnen av Elfriede Jelinek,
Hakkepølsa av Torgny Lindgren

Bøker på Engelsk:

Answered Prayers av Truman Capote
I am a Cat av Soseki Natsume

Foto: Document Photography – Sydney Biennale

Konsept: Mette Edvardsen

Utøvere: Mari Matre Larsen, Kristine Øren, Martin Slaatto, Mette Edvardsen

Produksjonsassistent: Maya Wilsens

Produskjon: Mette Edvardsen/ Athome & Manyone vzw

Co-produksjon: Kunstenfestivaldesarts (Brussels), Dance Umbrella (London), Dubbelspel (STUK Kunstencentrum & 30CC Leuven)

Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Flemish Authorities

Spesiell takk til: Kaaitheater, Bibliothèque royale de Belgique/Koninklijke Bibliotheek van België, Sarah Vanhee, Helga Duchamps

Tittel: Time has fallen asleep in the afternoon sunshine is a sentence from a book by Alexander Smith appearing in Fahrenheit 451 by Ray Bradbury (1953).

Bio:Mette Edvardsen (°1970)
Mette Edvardsen begynte å jobbe som danser for Les Ballets C. de la B. (Belgia) i 1996 og har samarbeidet ved  flere produksjoner for kompaniet: for koreograf Hans Van den Broeck (1996-2000) og for koreograf Christine de Smedt (2000-2005). Hun har også medvirket som danser og utøver i forestillinger av bl.a. ZOO/Thomas Hauert, Bock/Vincenzi, Mårten Spångberg, Lynda Gaudreau, Deepblue.  Hun skapte i samarbeid med med Heine R. Avdal, Liv Hanne Haugen og Lawrence Malstaf prosjektet Sauna in Exile 2002/2004, og koreograferte og danset en versjon av Thomas Lehmen’s Schreibstuck sammen med Christine de Smedt og Mårten Spångberg i 2004.

Mette Edvardsen utvikler egne prosjekter siden 2002 og har produsert en rekke forestillinger som turnerer både nasjonalt og internasjonalt. Under høsten 2015 viste Black Box teater i Oslo en retrospektiv over hennes kunstnerskap. I tillegg til kunstnerisk virksomhet, gjør hun presentasjoner og forelesninger over eget arbeid ved konferanser,  i festival sammenhenger og seminarer. Hun skriver bidrag til publikasjoner, deltar i paneldebatter, og vært både eksaminator, mentor, rådgiver, jurymedlem ved kunstutdanningsinstitusjoner både i Norge og internasjonalt. Hun er stipendiat ved Kunsthøyskolen i Oslo.

www.metteedvardsen.be